Det er mange som tror på ”så levde de lykkelig alle sine dager”. Mange vil nok hevde at vi trenger å tro det ellers er det ingen som frivillig vil gå inn i et kjæreste forhold som tidvis er så smertefullt at det føles som om vi skal dø. Ofte er det når vi gifter oss, flytter samme, får barn, forlover oss eller bare snakker om det - at forholdet endrer seg til det ”verre”. Mange opplever en stor skuffelse. Dette er ikke som det skulle være og tror at nå er forholdet over. Råd fra venner er ofte ”du fortjener noe bedre” - sagt i beste mening.

Men, er det sånn at vi får en «fiks ferdig lykkepakke» som vi kan vanne litt innimellom så går alt av seg selv? Det er en illusjon som er vanskelig å svelge for mange, og vanskeligste er kanskje fordi vi ikke vet hva i all verden vi kan gjøre for å få det bedre. Mange skylder på partneren, om han /hun bare ville ……. så ville alt bli meget bedre. Men, ville det det? Vi tror ikke det. Det som ville skje da, er at den ene partneren går på akkord meg seg selv for å bevare husfreden, og over tid koster det lidenskapen, spontaniteten og sexsuell energi.

Så hva gjør vi da? Hvem kan paret snakke med / få råd av - som har fått til et ”lykkelig” ekteskap over mange år der begge parter har sin plass og opplever et likeverdig relasjon? For våre besteforeldre var det ofte utenkelig å skille seg. De beit i seg både det ene og det andre for å bevare en slags husfred og fikk gjerne et vennskap mer enn et kjærlighetsforhold. Senere kom muligheten for å skille seg og mange gjorde det i stort håp om at nå skulle de finne ”lykken”. Etter både to og tre ekteskap finner mange at de samme problemene som kom i første ekteskap, kom i det andre og jammen i det tredje også. Hva er det som gjør det så vanskelig? Og hvis det skulle være en mening med at det skulle være så vanskelig hva skulle det være? 

Vi tror at det å  være i et parforhold ,er det beste drivhuset for vekst. Vekst i den forstand å bli bedre kjent med seg selv, få mulighet til å lege barndomens sår og finne et modent sted i seg selv som gir fred og muligheten til å leve et bevisst liv. Å få et modent kjærlighetsforhold til å være levende og lidenskapelig kommer ikke av seg selv. Det krever mot, kunnskap og ikke minst evne til å tåle å være sårbar. Sårbar kommer av en styrke i å være åpen og tåler at du kan såre meg. Dette krever en viss emosjonell modenhet som styrkes av «trene». Trene kan bety blant annet å utforske parforholdet, seg selv og partneren: Hva mener du, hva tenker han / hun, hva føler du når .... skjer, hvor har jeg lært å reagere sånn, hva kan jeg gjøre eller si uten å miste den emosjonelle forbindelsen m.m. 

Fiks ferdig lykke er en illusjon og alle som vært i et langvarig forhold vet det. Ikke alle par skal holde sammen, men ved å utforske forholdet og seg selv bedrer du sannsynligheten for å lykkes i neste relasjon om dere skulle velge å gå ifra hverandre.