Forelskelsen er et pussig fenomen. Av en eller annen grunn virker det som om vi slutter å tenke klart, ser bare enkelte fantastiske ting med partneren vår og så gjør det vondt når vi ikke er sammen med ham eller henne. Vi lever litt i vår egen lille verden. Det er derfor vi kaller det "den lille psykosen".

Når par kommer til oss i krise (ja, for det er nesten alltid krise) så går vi alltid tilbake til den tiden da de forelsket seg. Vi som terapeuter synes gjerne det er spennende å høre hvordan mennesker møtes og hvordan det blir stor kjærlighet av det, men mest er vi på utkikk etter hvilke aspekter av den andre de ble tiltrukket av.

Fra tegneserien xkcd: http://xkcd.com/162/

Her skjuler det seg nemlig mange hemmeligheter om hva det er som knytter paret sammen. Dette er dypere behov som vi på et mer eller mindre ubevisst plan lengter etter å ha mer av selv eller rett og slett ønsker å akseptere som en del av oss selv.

Når vi er forelsket føler vi oss hele når vi er sammen med den vi er forelsket i. Det er fordi vi endelig har egenskaper vi savner i oss selv innenfor rekkevidde. Han eller hun tar med seg denne egenskapen inn i vår intime relasjon. Det vi egentlig trenger å utvikle som en kvalitet av oss selv, får vi nå gratis av kjæresten. Er det ikke flott?

Baksiden på dette er at vår elskede også har sider som provoserer oss grundig. Dette er som oftest sider som vi, ved en grundig gjennomgang, finner ut at vi har selv også, men ikke ønsker å vedkjenne oss. Når vi er forelsket ser vi ikke disse sidene så godt. Er vi skikkelig forelsket er disse sidene helt usynlig! Med andre ord er alt perfekt!

Så avtar forelskelsen. Det blir litt som snøsmelting på våren. Det er mye vi helst ikke vil forholde oss til som dukker opp da. Vi vil ikke, men det er ingen vei utenom. Var jeg konfliktsky før, lærer jeg fort å oppleve konfilkter. Var jeg aldri sint før, lærer jeg fort hva det er. Satte jeg aldri tydelige grenser før, er sjansen stor for at jeg blir utfordret på dem og må lære meg å være tydelig med dem.

Det er smertefullt. Vi vil ikke. Det gjør vondt, og det er partneren vår som trykker på de såre punktene. Hadde vi ikke vært så glad i den andre og i utgangspunktet funnet oss godt til rette i samlivet hadde vi kanskje vært ut av døren forlengst?

Her er forelskelsen naturens nyttige verktøy. Den sørger for at vi er sammen med den som kan hjelpe oss med vår egen utvikling lenge nok til at vi binder et emosjonelt og noen ganger fysisk (som f.eks. barn, hus og felles eiendom) bånd med partneren vår.

Forelskelsen er altså en midlertidig tilstand som gjør at vi ikke blir utsatt for endringssmerten før det er for sent - eller sagt på en annen måte:

Forelskelsen er et av naturens underverker som sørger for at vi danner varige partnerskap med potensiale for potent intimitet og et liv vi virkelig lever.