I onsdagens (17/12) papirutgave av Dagens Næringsliv leser vi om nye forretningsideer i Statene - nærmere bestemt i California og enda nærmere bestemt i Beverly Hills. Her er det nå "big business" å hente mest mulig penger ut av skilsmisseoppgjør. Jeg blir lettere frustrert for å si det pent.

Men mest blir jeg trist av å lese om mennesker som bruker så mye penger på å forlenge sin egen tragedie på den måten de gjør. En annen del av meg tenker også at det er utrolig dårlig gjort å forsøke å sko seg på andres ulykke, men så er det jo tilsynelatende voksne mennesker som velger dette - eller er det det?

I vår praksis bruker vi noen ganger begreper som vårt indre barn, og vår indre karrikatur av en voksen. Dette er gode hjelpemidler når vi hjelper våre klienter til å forstå sammenhengen i det tilsynelatende irrasjonelle de foretar seg med og mot hverandre. 

Når vi har problemer i ekteskapet eller i parforholdet spiller våre indre barn en svært viktig rolle. Delvis fordi det er disse barna som blir tråkket på. 

For Skilsmisser koster allerede næringslivet flesk. I tillegg kommer altså utgiftene vi har til juridisk bistand - som det så fint heter. Langt de fleste jeg har snakket med som har opplevd en skillsmisse sier uten sammenligning forøvrig at det er desidert det dyreste de noen gang har gjort.