Jeg og kjæresten min har vært sammen i snart to år. Vi bor i to forskjellige byer så vi treffes bare i helgene, da begge reiser til Oslo(hans leilighet) over helgen. Det fører til at forholdet vårt er veldig avhengig av at vi har tillit til hverandre. Jeg har flere ganger i løpet av disse to årene funnet ut at kjæresten min har løyet til meg. Det er oftest om hans kontakt med andre jenter. Det hele begynte med at han først hadde skjult så løyet om at han har vært sammen med en kollega som han jobbet veldig nært med. Jeg konfronterte han med det og han sa at det var et forhold som varte i et halvt år og at det ikke betyr noe for ham nå fordi det er 1-2 år siden de var sammen. Jeg sa til ham at jeg ikke liker at han skjuler ting for meg og ihvertfall om slikt som ikke betyr så mye. Han beklagde det og sa han ikke skulle gjøre det igjen.

Siden har dette skjedd flere ganger. Han skjuler at han har kontakt med jente-venner via sms, chat og avtaler om å møtes. De fleste gangene har jeg ikke konfrontert ham for å se om han til slutt kommer til meg og forteller det. Noe han ikke har gjort og jeg bare har lagt det ligge, for å gi ham litt tid på å bli trygg på meg.
Men det sårer veldig at han føler han må skjule slikt for meg. Jeg selv er en veldig ærlig person og forteller kjæresten min absolutt alt. Selv om jeg noen ganger synes det er vanskelig. Det er for eksempel en gutte-venn av meg som jeg har kjent siden barndomstiden som sender meg mye meldinger og og ofte kontakter meg på chat og slikt. En gang sa kjæresten min "er det han igjen som sender deg melding" med litt irritert stemme. Etter det har jeg alltid vist ham meldinger han sender meg og alle samtaler og slikt til han nå ikke føler noe på at vi har kontakt. Og jeg fortelle kjæresten min hvis noen legger an på meg, hvis jeg har danset med en gutt på en fest(noe som forøvrig ikke har skjedd mer enn 1-2 ganger). Dette har ført til at han stoler 100% på meg som han sier selv.

Men min ærlighet og åpenhet er ikke gjensidig. jeg forventer ikke at han skal være like åpen som meg, men at han ikke skal lyve til meg om fille ting/ubetydelige ting som han ikke trenger å lyve om. Vi har hatt utallige diskusjoner om dette. Og jeg har etter den første løgnen han sa til meg hatt problemer med å stole på om det han sier er sant eller ikke. Hittil har jeg aldri mistenkt ham for utroskap eller at han gjør noe slikt bak min rygg. Jeg tror ikke han er den typen som gjør noe slikt, bare at han ikke vil fortelle meg at han for eksempel avtaler å møte jenter på kaffe og slikt.
De få gangene han har vært ærlig, har jeg vist hvor takknemlig jeg er og sagt at det hjelper meg med å stole på ham igjen. Men likevel driver han å skjuler ting for meg.

For noen dager siden oppdaget jeg at han gjorde det igjen.
Han har en gammel jente-kollega som han fortsatt har kontakt med og som han ivrig prøver å få tilbake som kollega og jobber for å få det til. Her om dagen lurte vi på en ting og han skulle tekste en kollega for å få svar på noe vi lurte på. Da han stod med mobilen og skrev skjønte jeg på kroppsspråket hans at han skjulte noe. Jeg sa ingenting. Da han fikk svar sa han hva svaret var. Jeg spurte hvem denne kollegane var og han sa "nei bare en som jobbet i oslo". Så spurte jeg om hva kollegaen het og han sa det var den jentekollegaen.
Senere på kvelden snakket vi om dette. Jeg sa at jeg ikke likte at han følte han måtte skjule hvem han tekster til og hvem han har kontakt med. Han svarte at det bare var for å skåne meg så jeg ikke ble lei meg og begynte å lure på om det var noe på gang. Jeg svarte at jeg ikke blir lei meg hvis han er ærlig og at det bare hjalp på tilliten min til ham om han var ærlig. Vi snakket ut en stund og ble enig om at vi begge skulle jobbe med dette. Han skulle bli mer ærlig og jeg skulle jobbe med reaksjonen min.

Dagen etter skulle han på arbeidsplassen til denne jente-kollegaen for å jobbe. Dette visste jeg og jeg spurte ham på morgenen om han kom til å møte henne eller om de hadde noen avtale om å treffes. Han svarte nei og det ble ikke noe mer diskusjon om dette. Midt på dagen fikk jeg en sms av han om at han nettopp hadde tatt en kaffe med henne og var på vei hjem. Da vi kom hjem spurte jeg ham om hvordan det var og om det var koselig samtidig som jeg spurte om arbeidsdagen ellers. Han svarte men jeg så med en gang på kroppsspråket hans at han skjulte noe. Jeg sa at jeg var veldig glad for at han følte han kunne være ærlig med meg og si at de hadde tatt kaffe. Men inni meg var jeg skikkelig såret for at han skjulte noe og jeg spurte "visste hun at du kom idag?" Han sa nei ikke idag. Hun visste jeg kom en annen dag men da var hun ikke på jobb men idag hadde hun ikke anelse. Så hun visste ikke at du kom, spurte jeg. Og han stirret i øynene mine og sa nei. Senere kom det frem at hun visste det og at han selv hadde sagt det til henne kvelden før. Jeg konfronterte han med det og han løy fortsatt og nektet. Til han helt til slutt beklagde seg og innrømmet det.
Han sa at han var redd for reaksjonen min og ikke ville at jeg skulle bli såret. Og da ville han heller la være å fortelle det.
Vi snakket om det og kom igjen frem til at vi må være ærlige uansett reaksjon og at det var bedre å bli såret for noe slikt enn såret for at han er uærlig. Og jeg sa at reaksjonen min var på løgnene ikke på at han treffer andre jenter. Så skulle vi prøve å begynne på nytt igjen.

Men nå føler jeg at jeg ikke kan stole på ham lenger. Hittil har han aldri sett meg inn i øynene og løyet. Det får meg til å tenke at hvis han løy om dette, hva mer har han løyet om. Jeg føler meg såret og det er veldig vondt å gå rundt å ikke kunne stole på ham. spesielt når vi har et avstands forhold.
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.
Kan du vær så snill å gi meg tips?