Det er ikke noe enkelt svar på dette. Dersom partneren ikke er villig til å forsøke, er det lite håp, men ut over det burde det være muligheter.

Det kommer også litt an på om den som ikke lenger elsker den andre virkelig har sluttet med det eller om han/hun er utsatt for noe vi vil kalle en "solformørkelse". Noen ganger kan smerte og mistro komme i veien for kjærligheten. Noen ganger er vi blitt så såret at vi ikke lenger tør å beholde kjærligheten til den andre og den kommer dermed i skyggen av den smerten som er så åpenbar.

Du legger imidlertid til at dere ikke har noen konkret problemstilling. Det kan tyde på at kjærligheten stille har dødd hen i mangel på oppmerksomhet og fokus. Selv om kjærligheten i et parforhold gjerne skulle vært ubetinget er det allikevel slik at vi trekker oss bort fra hverandre når vi ikke lenger får tilstrekkelig emosjonell respons på våre tilnærmelser.

I disse tilfeller er det en god ide å finne tilbake til hva som fenget dere når dere traff hverandre. Hva startet den opprinnelige forelskelsen og hva er annerledes nå? En reise i tid kan ofte gi pekepinner på hva som har blitt borte underveis. Det er utrolig hva litt oppmerksomhet til hverandre gjør med følelsene våre.

Les også Monicas blogg om dette: Når kjærligheten tar slutt